Meny

Fagbloggen

Tester testen det testen skal teste?

Noe av det enkleste man kan gjøre er å lage en test med spørsmål og riktige alternativer. Noe av det vanskeligste man kan gjøre er å lage en test med gale alternativer som også høres riktige ut. En måte å løse det på, er å formulere spørsmålet annerledes.

For en stund siden havnet vi borti en offentlig instans som hadde utviklet en test. Testen skulle sikre at de som tok testen hadde nådd målene for det kompetansegivende kurset de hadde utviklet.

Så langt, alt bra. Men det viste seg at testen kanskje ikke vurderte det som instansen ville at testen skulle vurdere, og vi fant etter litt arbeid ut at kilden til det var at kurset i seg selv hadde for diffuse læringsmål. I denne prosessen fant vi også ut at instansen ikke hadde særlig kunnskap om utforming av spørsmål, så vi tok et krasj-kurs med dem i hvordan man lager en god test.

I det følgende så ser vi litt nærmere på helt grunnleggende kobling mellom teori og kontroll, eller testing i dette tilfellet. I senere innlegg kan det godt hende vi utvider det og snakker om mange flere forhold enn vi gjør her, men et sted må vi starte. Med den offentlige instansen var det nøyaktig her vi startet:

Kunnskap kan måles på to måter. For det første kan vi måle at vi har kunnskapen. Det er veldig statisk: Et rødt trafikklys betyr stopp. 9V på batteriet betyr at det passer i et apparat merket 9V-batteri. Et nordmerke på sjøen betyr at faren befinner seg på sørsiden av merket.

Dette er kunnskap som er absolutt. Jeg trenger ikke særlig ferdighet for å kunne dette, jeg må bare pugge det.

Et hvit, trekantet skilt med rød kant og spissen ned, betyr vikeplikt. Pugging, og ikke rent sjelden er den puggingen ganske enkel å forholde seg til. Vygotsky levde fra 1896 til 1934. Beethoven forble ugift.

Det er ikke spesielt vanskelig å lage spørsmål og alternativer som måler puggekunnskap, dersom de gale alternativene også tilsynelatende virker riktige.

Hvor mange grader er skarpsynet?

  • 5-8 grader
  • 10-14 grader
  • 18-25 grader

Antakelig går det an å tenke seg frem til fasit. Men har du pugget hvor mange grader skarpsynet er, så er det ingen tvil om at du kan greie å svare selv uten å ha lest spørsmålet. Da kan man begynne å lure – hva godt har puggingen gjort for deg, når kunnskapen du har tilegnet deg ikke trenger knyttes til en oppgave eller en problemstilling?

Den andre måten å måle kunnskap på er å bli utfordret til å anvende kunnskapen. Da henter man den ikke bare frem, men man viser at man for eksempel kan ta avgjørelser på bakgrunn av kunnskap. Spørsmålet krever at man foretar vurderinger basert på kunnskapen man har. Mangler man kunnskap, kan vurderingen bli feil. Dette er kombinasjoner av spørsmål og svar som ikke kan pugges på samme måte som de andre spørsmålene.

På det andre nivået så krever det at man må velge mellom det som er den primære handlingsmåten, altså den man hadde før man fikk ny kunnskap, og den sekundære handlingsmåten, altså den som man har lært er riktig. Når man blir stilt mellom det ryggmargsrefleksen ville gjort og det man har lært er riktig, så må man foreta en vurdering. Noen ganger er ryggmargsrefleksen så sterk at vi går glipp av muligheten til å vurdere. Da hopper vi raskt videre til neste spørsmål. Andre ganger oppdager vi at det er to interesser som står i konflikt, og vi må ta et valg.

Det er enormt viktig at spørsmålene tillater den som testes å få det valget. Vi kan ikke ta fra den som testes muligheten til å velge mellom den naturlige, innebyggede handlingen, og den ønskede handlingen som er basert på atferdsendringen kurset oppfordrer til.

For å gjøre valget er det ulike egenskaper hos den som testes som kan brukes: Det kan være verdier, forventninger, fordommer, ønsker og en rekke andre forhold som styrer valget. Det kan være en fin idé at man i kurset også formidler noe om hvilke forhold som er relevante når man får en slik interessekonflikt.

Med mindre du skal bli skarpsynskirurg kan det hende at det ikke er så interessant hvor mange grader skarpsynet er. Det kan absolutt være en fin informasjon, men om det brukes som spørsmål i en test, så har det antakelig liten verdi. I beste fall tar det opp plassen til et bedre spørsmål. I verste fall så gir det den som testes en følelse av mestring, fordi man kan gjengi kunnskap.

Hva må du tenke på når det gjelder propellen, dersom du skal fly i kald luft?

Da må man tenke igjennom kunnskap man har om kald luft, og vise at man kan anvende kunnskapen gjennom å gjøre vurderinger. Forskjellige vurderinger, både gode og dårlige, kan fint være alternativer til spørsmålet.

Og så er det selvfølgelig mange gode grunner til å stille spørsmål som viser at man har pugget. Men de spørsmålene vil aldri avsløre om man vet hvordan man skal anvende kunnskapen.

Når vi vurderer, observerer eller blir tatt med som rådgivere hos bedrifter og skoler som skal utvikle et undervisningsopplegg eller en test, så opplever vi at veldig mange som er i en læreprosess tilegner seg kunnskap, men lar avgjørelsene for stor grad preges av magefølelse, gruppepress, egne mål, osv.

De viktigste spørsmålene som alle elever og studenter må få muligheten til å ta stilling til, tenker vi er:

  • Hva betyr denne kunnskapen for meg?
  • Hva må jeg endre i min praksis basert på denne kunnskapen?
  • Hvordan stemmer denne kunnskapen med mine erfaringer og holdninger?